Ja, jeg vet det er noen dager siden, men her får dere et tilbakeblikk på den 20.februar. Det var en kjempekoselig dag, så den må med i minneboka. :o)
Vi møtte et vennepar og sønnen deres, og gikk en laaaang tur i skogen ved Helsingør Hospital.
Det var en litt nostalgisk tur for mitt vedkommende, da jeg har mange historier å fortelle derfra. Da jeg bodde på kollegiet i Helsingør under studietiden, brukte jeg nemlig ofte denne skogen til joggeturer, sykkelturer, picnic, gåturer -alene og med gode venner, kollegiefester og så videre.
Det er mange år siden sist, så det var veldig koselig å være tilbake i litt "tidligere hjemlige forhold".
Jeg elsker jo å ta bilder, så her kommer et lite utplukk.
Vi gikk på en lang skogsvei. Plutselig så vi noen dyr og syntes det kunne være morsomt å gå litt lengere så vi og Amelia kunne hilse på dem... Da vi kom nesten helt frem, oppdaget vi at en okse hadde sett oss, og satte litt fart mot oss.. Det var bison okser, og de hadde kalver!! Skal tro hvem som fikk benene opp på nakken og kom seg av sted!
Da vi var kommet vekk fra den oksen som fulgte etter oss, hørte vi at det raslet i skogen på høyre side. To nye kveg kom imot oss.. jeg så meg fort rundt, og fant ut at jeg kunne løpe inn i skogen mot venstre. Thomas hadde Amelia oppe på skuldrene sine, så han kunne løpe med henne.
Så raslet det på høyre side...og frem kom tre nye kveg med spisse horn i panna...! Vi begynte alle sammen å gå litt i panikk..og gikk litt fortere for å komme oss vekk i en fart.
Dyrene beskyttet jo bare kalvene sine, men dem skal man helt klart ha respekt for.
Vi gikk fortere og fortere. Det var ikke helt lett med to barn og to barnevogner med...
Da vi kom frem til enden av den veien, fikk vi nesten sjokk... det stod to nye okser der og glodde på oss! Hjelp! Hva skulle vi gjøre??
Oksene gikk litt i møte med oss, og vi småpanikket alle sammen. Heldigvis møtte vi noen andre folk som kom i møte med oss, og de kom seg trygt forbi dyrene uten at de angrep. Så vi måtte jo prøve.. Vi gikk forbi oksene, og var ikke mere enn ca 1,5 meter fra den forreste. Den gikk litt imot oss, men det gikk bra, og vi slapp forbi! PUUUH!
Gjett om vi var lettet!! :o)
Jeg elsker jo å ta bilder av detaljer av naturens egne kunstverker.
Klem fra
Elisabeth












Ingen kommentarer:
Send en kommentar