Lørdag ettermiddag skulle Amelia til Farmor og Farfar. Tingene var pakket og Thomas var på tur ut av døra med henne. Amelia er ellers kjempeflink til å gå opp og ned i trappene her, men denne gangen fikk hun overbalanse, mistet grepet...og falt... hun falt ned trappen med ansiktet først og ned mot trinnene... Hun falt en halv etasje. Thomas og jeg ble så redd, så jeg tror våre hjerter stoppet og stod stille et par sekunder. Men heldigvis gikk det bedre enn vi fryktet. Amelia hadde slått armene, benene og fikk et lite blått merke over det høyre øyet. Den ene fortanna hadde laget et dypt kutt i overleppa, som blødde, og hun hadde en stor bule i underleppa. Hun var heldig i uhellet, tross alt... Amelia ble ganske forfjamset da Thomas kom med en ispinne til henne når hun hadde slått seg. Det forstod hun ikke, så dét har hun snakket mye om i ettertid. ;o)
Isen stoppet blødningen ganske fort og kulen på underleppa ble fort litt mindre. Da isen var vekk, var Amelia glad og fornøyd.
:o)
Amelia har vært hos Farmor og Farfar i natt. De har hatt det så koselig og har hatt mange morsomme stunder sammen. Amelia var meget glad da hun kom hjem igjen.
Thomas og jeg fikk oss en filmkveld sammen. Jeg var forkjøla og hadde litt småfeber, så jeg sovnet litt inn i mellom, mens vi så filmen.. Litt ergelig når det var en bra film, men sånn er det.
I dag, søndag, har Amelia og jeg bakt scones med skinke- og ostefyll -NAMMMM de ble gode! Bilde og oppskrift kommer! Kan varmt anbefales som lunch eller mellommåltid til både store og små. :o)
Da Amelia ble 2 år, fikk hun en løpesykkel av Mor og Far. Den har hun slett ikke hatt lyst til å sette seg opp på -før i dag!:o) Én runde rundt spisebordet i stua, med litt støtte fra Mor, og Amelia var kjempestolt. :o)
Og så tok Mor her tak i saksen -og klipte håret til Amelia! Det var blitt temmelig langt og viltert, så det gadd jeg ikke å se på mere! Hun gidder jo ikke å ha strikk og spenner o.l. i håret, så da fikk jeg nok.. Det var litt vanskelig å få henne til å sitte stille til slutt, så panneluggen tar vi i litt små skritt de neste par dagene. ;o)
| Når man ikke vil sitte stille, så må Mor jo lokke med kake! ;o)) |
| Ble jeg fin? |
Ellers har vi ei herlig jente som er helt som hun skal være: en toåring i "selvstendighetsfasen", som det nå så populært heter. Det var den fasen man før i tiden kalte "trassalderen". Det må man ikke si mere. Nå har fasen fått et nytt ord, husk dét...!;o) Synes det er utrolig at man har så mange teorier som én eller annen coach, pedagog eller psykolog har skrevet, og så skal ALLE rette seg inn etter hva de sier..uansett hva andre mener! Jaja, men uansett, så leste Thomas og jeg en lang og fin artikkel om denne herlige fasen, og konklusjonen var klar: Amelia er helt klart i den fasen, og hun er visst ganske normal...! Selv om hun kaster seg ned på gulvet, sparker, hyler og skriker til hun kaster opp -av ren hissighet, fordi hun ikke fikk akkurat DEN tingen som hun ville ha.. Hehe, så har vi da fått dét også på plass! :o)
| Amelia ELSKER å se Pingu!! Her står hun foran tv'n og lever seg helt inn i serien. ;o) |